fredag 10. februar 2017

Hodejegerne er en fantastisk roman. At Nesbø klarer å skvise så mye spenning inn i en bok på under 300 sider er helt vanvittig. Lenge siden jeg har hatt så store problemer med å legge fra meg en bok. Jeg har sansen for krimbøker og derfor tror jeg Hodejegerne passet ganske bra til min smak. I motsetning til mange andre bøker jeg har lest sitter du i klisteret ganske tidlig, dette var også viktig for meg med tanke på at jeg blir ganske utålmodig når det er mange sider som må leses før det skjer noe spesielt. Du slipper lese gjennom 100 sider før spenning begynner. Her er det kjør fra første side.

Det man kan plukke opp fra boka er hvor viktig kommunikasjon er. God kommunikasjon kunne reddet hovedpersonene fra mange problemer. Samtidig er nok ikke dette noe Nesbø har lagt stor vekt på når han har skrevet.


Hodejegerne anbefales på det sterkeste. Jeg har kost meg veldig mye med denne boka og jeg er sikker på at det er mange som hadde likt den. Jeg vil si den passer for alle over 13 år. Selv om sidene er tettpakket med skrift mener jeg likevel at boka passer for de som ikke er så glad i å lese. Jo Nesbøs Hodejegerne får terningkast 5 fra meg.


Tema

Selve temaet i Hodejegerne er ikke så lett å finne. Hele handlingen er jo bare en floke av løgner som nøstes nesten helt opp. Jeg klarer ikke se for meg noe annet enn at selve temaet i Hodejegerne er løgner og svindler. Dersom jeg skal si hva romanen dypest sett handler om vil jeg si den handler om en mann som sitter i et hav av løgner mens han prøver å holde fortet. Jeg tror ikke Nesbø har skrevet denne boka med et spesielt budskap. Det første jeg tenkte var budskapet er at man til syvende og sist må være ærlige, men så kom jeg på at Roger kommer unna med det tilslutt. Det som redder ham fra sin egen død, er at han forteller Diana alt om har skjedd og ber om hennes hjelp. Derfor kan man si at budskapet er at når alt kommer til alt kan man ikke lyve for sine nærmeste.

Jeg tror Nesbø ønsker at leseren kan reflektere over hvor mye smerte som kan skapes av løgner. Det at Roger ikke er ærlig med Diana om hvorfor han ikke ønsker barn er årsaken til alle problemene som oppstår i boka. Dersom Roger hadde vært ærlig om hvorfor han ikke ønsket barn hadde ikke det økonomiske problemet, han pådrar seg for å kompensere barnløsheten, oppstått. Da hadde heller ikke blitt så lett forelsket i Clas Greve. Det at Roger ikke var ærlig med Diana slår kraftig tilbake på ham når Diana blir forelsket i Clas Greve, som ikke bare gir Diana inntrykk av at han er forelsket i henne, men også hevder det han vil ha mer enn noe annet er et barn med Diana. For meg ser dette ut som et forferdelig eksempel på Karma. Jeg tror Nesbø ønsker at vi skal reflektere rundt det at en løgn av slik betydning kommer til å slå hardest ned på en selv.


Romanen kan neppe ses som en kommentar til sin tid. Den har ingen samfunnskritiske metaforer eller noe lignende i seg. Jeg tror ikke Nesbø skrev denne boka som en kommentar til samfunnet. Jeg er temmelig sikker på at denne boka i hovedsak er skrevet for å underholde leseren. Det kommer av problemene med å finne noe tråder som peker mot samfunnet i en negativ retning.

torsdag 9. februar 2017

Forteller og synsvinkel, skrivemåte og språklige virkemidler


Boka er fortalt gjennom Roger Browns øyne i en personalsynsvinkel. Gjennom hele boka fortelles alt i den personalesynsvinkelen og det er Roger Brown som forteller gjennom hele boka

Hodejegerne er full av skildringer. Et eksempel på dette er: Jeg smilte. Ikke det åpne betingelsesløse smilet. Men det høflige, semivarme smilet som ifølge faglitteraturen signaliserer intervjuerens profesjonalitet, objektivitet og analytiske tilnærmingsmåte. Denne typen skildring brukes mange ganger gjennom boka.

Nesbø klarer å skildre personene Roger møter på en eksepsjonell måte. Man danner seg helt tydelige bilder av hvordan Roger ser disse menneskene. For eksempel hvordan han ser ned på sine kolleger og hvordan han ser opp til sin kone Diana.

Det veksler mellom formelt og uformelt språk i boka. Det er mye formelt i boka, det er uformelt når han er i kontakt med Ove. Det er kun da det ikke skrives formelt. Etter hvert er han en del sammen med Ove og da er det mer uformelt, naturlig nok.


Det brukes flittig både tankereferat og replikker. Det er mye tankreferat fordi Roger analysere de fleste mennesker og situasjoner. Replikker er det mye av gjennom hele boka, utenom et lite opphold i midten når Clas og Roger er låst i sin dødelige kamp på hytta utenfor Elverum.

tirsdag 31. januar 2017

Karakterer

I boka møter vi mange karakterer, blant de viktigste er Roger Brown, Diana, Clas Greve, Lotte og Ove Kjikerud.

Roger Brown er hovedpersonen, som skrevet bak på boka: «Roger Brown er i egne øyne Norges best og mest underbetalte hodejeger, har en altfor vakker kone, altfor dyr villa og må derfor stjele altfor mye kunst» Roger er en kynisk person. Han sover ikke dårlig om nettene etter å ha stjålet kunstverk for flere hundretusenkoner, fra sine klienter. Roger er gift med Diana, en utrolig vakker kvinne på over 1.80. Selv er Roger kun 1.68, sammen med det faktum at Roger nekter Diana et barn, noe hun vil ha mer enn noe annet vet han at dette må kompenseres. Her kommer kunsten inn i bildet. Roger skjemmer bort Diana med en livsstil en hodejegers lønn ikke kan betale, derfor kommer fordelen med en liten inntekt på si. Roger er både rund og dynamisk. Karakteren endrer seg relativt mye fra starten til slutten av boka.

Diana, Rogers kone er den mest statiske karakteren i boka. Hun er en veldig avslappet person, viser absolutt ingen tegn til at hun lyver når hun gang på gang skjuler sin affære med Clas Greve for Roger. Selv når hun og Roger snakker om alt som har skjedd, blant annet at de begge har hatt en affære virker hun totalt avslappet og ikke berørt av hendelsene i det hele tatt. Diana er en rund karakter som viser flere sider gjennom fortellingen, selv om hun likevel er statisk.

Ove Kjikerud jobber i alarmselskapet Tripoli. Han er Rogers mann på innsiden, i tillegg til å hjelpe med selve tyveriet tar Ove med seg bildet til Gøteborg og selger det videre. I motsetning til de overdådige livene til Roger og Diana lever Ove et liv som en våpenelskende einstøing. Han lever helt alene i et hus uten naboer, omgitt av våpen og med en brennende forelskelse for en russisk hore han benytter seg av 2 ganger i året. Ove er en flat karakter som kun viser seg fra samme side gjennom hele boka
.
Clas Greve er superskurken i Hodejegerne. Han kommer inn i boka som en likandes kar. I likhet med Diana er han en statisk karakter. Selv i sitt siste øyeblikk, når han er sikker på at han kommer til å dø er han like fullt overbevist om å ta livet av sitt mål. Clas er svært kynisk. Han bruker Diana for å komme i kontakt med Roger, Diana elsker Clas, men for Clas handler det bare om å komme i kontakt med Roger. Han er også klar for å drepe for å oppnå det han ønsker. Clas er en flat karakter, man ser ikke så mange sider av ham.

Lotte er en mindre karakter. I starten av boka virker hun som en litt stakkarslig dame som ikke vet bedre enn å bli en manns elsker. Etter hvert skjønner vi at det er en helt annen grunn til hennes upassende forhold til Roger. Lotte er en rund karakter som viser seg fra flere sider. Samtidig er hun en dynamisk karakter som går fra å være relativt harmløs til en person med skjulte hensikter.




tirsdag 24. januar 2017

Handling og kronologi

NB! Avsløringer kommer!

Hodejegerne handler om Roger Brown, som selv mener han er den beste hodejegeren i Norge og underbetalt. Det er ingenting Rogers kone, Diana, vil ha mer enn et barn. Dessverre er et barn det aller siste Roger er villig til å gi henne. Som kompensasjon kjøper Roger det meste Diana vil ha. Som inkluderer et hus til drøye 30 millioner kroner og et galleri Diana kan drive. For å finansiere dette stjeler og selger Roger kunst.

Alfa, Rogers firma får i oppgave å finne en ny sjef for det norske GPS selskapet Pathfinder. Det er da Roger møter Clas Greve. Clas er tidligere toppsjef i det nederlandske, og verdensledende GPS firmaet HOTE. Han er mer eller mindre den perfekte kandidat for stillingen som Pathfinders neste sjef, og på toppen av det hele han eier et Rubens maleri i 100 millionersklassen.

Den desperate jakten på bildet som kan sikre Rogers økonomiske framtid for resten av livet sender ham til en hytte utenfor Elverum. Her sloss han en kamp for livet mot mannen hans kone har hatt en affære med. Hvis du vil vite hvem som kommer fra dette i livet så har du ikke noe annet å gjøre enn å lese boka.


Som en introduksjon starter boka med å skildre kampen mellom Roger og Clas akkurat når den når et av sine klimakser. Før man rekker skjønner hva som skjer er introen slutt og fortellingen starter i kronologisk rekkefølge. Herfra og nesten helt til boka er slutt går alt i kronologisk rekkefølge. Helt i slutten av boka skildres kampen mellom Greve og Brown veldig fort og uoversiktlig. Deretter får man svar på spørsmålene sine i en ny skildring av kampen mellom dem, denne gangen nøye og det får et helt annet utfall enn jeg trodde etter den første og raske skildringen. 

torsdag 19. januar 2017

Presentasjon av Romanen


Bildets nettside
Romanen jeg har lest er Hodejegerne, skrevet av Jo Nesbø. Jo Nesbø er en velkjent norsk forfatter født i 1960, i Oslo. Han debuterte med boken Flaggermusmannen i 1997. Der ble man introdusert for politimannen Harry Hole, som Nesbø senere har skrevet mange bøker om. Hodejegerne er en av bøkene Harry Hole ikke deltar i. Nesbø er en av Norges mestselgende forfattere. Bøkene hans er oversatt til over 40 språk, og han selger millioner av bøker på verdensbasis. Nesbø er utdannet siviløkonom. Han er også medlem og låtskriver i bandet Di derre.

Hodejegerne ble utgitt i 2008 av Aschehoug, til gode anmeldelser blant annet fra Dagbladet, som skriver "Det kommer neppe noen oppfølger til Hodejegerne, men uansett er dette en knallgod underholdningskrim, hvor Nesbø slipper løs hele fortellerregisteret sitt i en historie som også er villere og galere enn noe han har skrevet tidligere". Utenom dette var det vanskelig å finne noen anmeldelser av boka. Det var bare av filmatiseringen som kom på kino i 2011. 

To av temaene i boka er løgn og bedrag. Hovedpersonen Roger Brown stjeler kunst for å betale på huset og galleriet kona hans, Diana, driver. Da Diana ble gravid overtalte Roger henne til å ta abort, her løy han også om hvorfor han ville at hun skulle ta abort. Andre viktige karakterer som Lotte (Rogers elskerinne) og Clas Greve (kandidat for en jobb Rogers firma jobber med) vikler seg også inn i handlingen ved å lyve om sine hensikter. Bedrag er også et tema. Som jeg skrev litt tidligere hadde Roger en affære med en dansk kvinne, Lotte. Senere i boka finner vi ut at Diana har hatt en affære med Clas Greve, og planlegger å skille seg fra mannen sin for så å gifte seg Clas. Boka er basert på veldig innviklede løyner, og etter hvert får vi lese hvordan disse blir nøstet opp.