Hodejegerne er en fantastisk roman. At Nesbø klarer å skvise så mye spenning inn i en bok på under 300 sider er helt vanvittig. Lenge siden jeg har hatt så store problemer med å legge fra meg en bok. Jeg har sansen for krimbøker og derfor tror jeg Hodejegerne passet ganske bra til min smak. I motsetning til mange andre bøker jeg har lest sitter du i klisteret ganske tidlig, dette var også viktig for meg med tanke på at jeg blir ganske utålmodig når det er mange sider som må leses før det skjer noe spesielt. Du slipper lese gjennom 100 sider før spenning begynner. Her er det kjør fra første side.

Det man kan plukke opp fra boka er hvor viktig kommunikasjon er. God kommunikasjon kunne reddet hovedpersonene fra mange problemer. Samtidig er nok ikke dette noe Nesbø har lagt stor vekt på når han har skrevet.

Hodejegerne anbefales på det sterkeste. Jeg har kost meg veldig mye med denne boka og jeg er sikker på at det er mange som hadde likt den. Jeg vil si den passer for alle over 13 år. Selv om sidene er tettpakket med skrift mener jeg likevel at boka passer for de som ikke er så glad i å lese. Jo Nesbøs Hodejegerne får terningkast 5 fra meg.

Tema

Selve temaet i Hodejegerne er ikke så lett å finne. Hele handlingen er jo bare en floke av løgner som nøstes nesten helt opp. Jeg klarer ikke se for meg noe annet enn at selve temaet i Hodejegerne er løgner og svindler. Dersom jeg skal si hva romanen dypest sett handler om vil jeg si den handler om en mann som sitter i et hav av løgner mens han prøver å holde fortet. Jeg tror ikke Nesbø har skrevet denne boka med et spesielt budskap. Det første jeg tenkte var budskapet er at man til syvende og sist må være ærlige, men så kom jeg på at Roger kommer unna med det tilslutt. Det som redder ham fra sin egen død, er at han forteller Diana alt om har skjedd og ber om hennes hjelp. Derfor kan man si at budskapet er at når alt kommer til alt kan man ikke lyve for sine nærmeste.

Jeg tror Nesbø ønsker at leseren kan reflektere over hvor mye smerte som kan skapes av løgner. Det at Roger ikke er ærlig med Diana om hvorfor han ikke ønsker barn er årsaken til alle problemene som oppstår i boka. Dersom Roger hadde vært ærlig om hvorfor han ikke ønsket barn hadde ikke det økonomiske problemet, han pådrar seg for å kompensere barnløsheten, oppstått. Da hadde heller ikke blitt så lett forelsket i Clas Greve. Det at Roger ikke var ærlig med Diana slår kraftig tilbake på ham når Diana blir forelsket i Clas Greve, som ikke bare gir Diana inntrykk av at han er forelsket i henne, men også hevder det han vil ha mer enn noe annet er et barn med Diana. For meg ser dette ut som et forferdelig eksempel på Karma. Jeg tror Nesbø ønsker at vi skal reflektere rundt det at en løgn av slik betydning kommer til å slå hardest ned på en selv.

Romanen kan neppe ses som en kommentar til sin tid. Den har ingen samfunnskritiske metaforer eller noe lignende i seg. Jeg tror ikke Nesbø skrev denne boka som en kommentar til samfunnet. Jeg er temmelig sikker på at denne boka i hovedsak er skrevet for å underholde leseren. Det kommer av problemene med å finne noe tråder som peker mot samfunnet i en negativ retning.

Forteller og synsvinkel, skrivemåte og språklige virkemidler

Boka er fortalt gjennom Roger Browns øyne i en personalsynsvinkel. Gjennom hele boka fortelles alt i den personalesynsvinkelen og det er Roger Brown som forteller gjennom hele boka

Hodejegerne er full av skildringer. Et eksempel på dette er: Jeg smilte. Ikke det åpne betingelsesløse smilet. Men det høflige, semivarme smilet som ifølge faglitteraturen signaliserer intervjuerens profesjonalitet, objektivitet og analytiske tilnærmingsmåte. Denne typen skildring brukes mange ganger gjennom boka.

Nesbø klarer å skildre personene Roger møter på en eksepsjonell måte. Man danner seg helt tydelige bilder av hvordan Roger ser disse menneskene. For eksempel hvordan han ser ned på sine kolleger og hvordan han ser opp til sin kone Diana.

Det veksler mellom formelt og uformelt språk i boka. Det er mye formelt i boka, det er uformelt når han er i kontakt med Ove. Det er kun da det ikke skrives formelt. Etter hvert er han en del sammen med Ove og da er det mer uformelt, naturlig nok.

Det brukes flittig både tankereferat og replikker. Det er mye tankreferat fordi Roger analysere de fleste mennesker og situasjoner. Replikker er det mye av gjennom hele boka, utenom et lite opphold i midten når Clas og Roger er låst i sin dødelige kamp på hytta utenfor Elverum.